Hvert år arrangerer NAF det de kaller verdens største elbiltest. Ikke bare én gang i året, men to. Sommer, som vinter. Det ligger ufattelige mengder arbeid bak et slikt arrangement, både med tanke på logistikk og øvrige ressurser. Det stilles store krav til prosjektstyringen, både i planleggingsfasen og gjennomføringen. Idéen er uten tvil særdeles god, det samme er sikkert planleggingen, men så var det gjennomføringen da.

Resultatene skaper stor debatt hver gang de legges frem. Årsaken til debatten er stort sett den samme hver gang, nemlig den nevnte gjennomføringen.

NAF kunne like gjerne invitert venner og kjente til fjells, og be hver enkelt ta med seg hver sin elbil. Når alle var kommet frem kunne de jekket hver sin øl, for deretter å skryte av hvor langt eller kort de kom før de måtte lade. En skål for vinneren, en skål til for taperen, og la oss ta en tredje skål for alle som uheldigvis kjørte feil underveis. De finner sikkert lettere frem neste år.

Sånt blir det god underholdning av, men å sette resultatene i et regneark og kalle det testresultater er å vanne ut test-begrepet kraftig. Når man i tillegg begynner å sammenligne resultatene fra fjellturen med WLTP-testene, må underholdningen i tillegg kategoriseres som komedie.

NAF har i disse tilfellene gitt bilene opptil flere forhåndsdefinerte handicap som WLTP-testene ikke har.

Jeg skal ikke påstå at dette er bevisst for å sverte rekkevidden om vinteren, for på den måten å oppnå et stort gap. Det vil det uansett være. Men det blir helt feil å legge all skylda på kulda, når mye av skylda faktisk er knyttet til testprosedyrene.

Elbil24 Pro

Slik kan hver femte fullading bli gratis

Jeg bruker vanligvis ikke energi på å kommentere andres arbeid, annet enn når det går helt galt – som nå. For når NAFs myndighetskontakt, Thor Egil Braadland, i en kommentar oppfordrer bilbransjen til å opplyse resultatene fra NAFs fjelltur som vinterrekkevidde i hver enkelt bilprodusents markedskommunikasjon, så bikker komedien over til vantro.

Her tar NAF på seg langt større sko enn de er i stand til å fylle, og det er ikke første gangen.

Thor Egil Braadland har også tidligere forsøkt seg på humor, da han la frem at reguleringen for markedsføringen av dopapir er mer nøyaktig enn bilers rekkevidde. Å sammenligne et statisk mål for dopapirets lengde med en dynamisk rekkevidde for en elbil er jo i seg selv til å smile av. Ettersom Braadland nå ønsker at bilbransjen skal begynne å markedsføre bilene sine med rekkevidden fra NAF-testene, vil dette i så tilfelle gjøre Braadland og Co (les NAF) til verdens største distributør av feilmerket dopapir.

Elbil24 Pro

Derfor bør du tenke deg om før du velger tohjulsdrift

Ikke første gangen

Sist vi kommenterte NAFs arbeid var da de på vegne av en gruppe NAF-medlemmer ville kreve Polestar for 70.000 kroner per NAF-medlem som hadde en Polestar 2, og viste interesse for disse pengene.

Dette fordi Polestar markedsførte at man med Polestar 2 kunne kjøre fra Oslo til Hemsedal, stå på ski, og deretter returnere tilbake til Oslo uten å lade.

I januar 2021 endret Polestar teksten i markedsføringen fra Hemsedal til Norefjell, noe NAF så på som en bekreftelse på at tur-retur Hemsedal ikke var mulig. Men hva med å gjøre testen?

Vel, de tenkte kanskje at det ikke var nødvendig, ettersom de hadde resultatene fra vintertesten samme år å lene seg til. Du vet, den testen som går så langt man kommer opp mot toppen av et fjell.

I denne testen krabbet Polestar 2 seg fra Oslo og opp til et stykke ovenfor Dombås, 344 kilometer for å være eksakt. Oslo-Hemsedal-Oslo er 388 kilometer, så med NAFs kalkulator ville man altså ikke komme frem.

Elbil24 gjorde derimot den fysiske testen, vel vitende om at det er stigning til Hemsedal, men nedoverbakke hjem igjen. Resultatet var at vi brukte 50 prosent av batteriets energi til Hemsedal, men kun 34 prosent tilbake. Vel hjemme i Oslo var det fortsatt 16 prosent batterikapasitet igjen, så ja, det har en betydning at testen gjøres korrekt og grundig.

Dette var riktignok i mai, men fortsatt var det skiføre i Hemsedal. Det var også i mai NAF gikk ut med kravet om 70.000 per medlem, ellers ville testen blitt gjort tidligere. I ettertid fremstår hele greia fra NAF som et feilslått markedsføringsstunt.

NAF langer ut mot Polestar. Vår test viser at de kan ha en dårlig sak

Full enighet

En ting er derimot helt klart - at vi trenger en todelt måte å oppgi estimert rekkevidde på. Der er vi helt på linje med NAF, men metodene må derimot utredes på et helt annet nivå enn det NAF nå forsøker seg på. Og testene må profesjonaliseres, om de skal være nyttige og troverdige.

Det er allerede en vinter-WLTP på tegnebrettet. Dette er initiert av EU-kommisjonen, men slike prosesser tar tid, og vi har ingen indikasjoner for når en slik test skal være klar, og i bruk. Underveis er det derfor viktig for oss medier å teste vinterrekkevidde, og opplyse om dette. Dette må derimot gjøres på en så faglig og konsistent måte som mulig, og med en metode som i så stor grad som mulig er mulig å repetere. Disse resultatene er det derimot media som må distribuere selv.

At NAFs resultater ikke kan brukes av bilbransjen i kommunikasjon rundt rekkevidde er åpenbart. NAF har sitt eget medlemsblad, Motor, og nettsiden Motor.no. Disse er sterke bidragsytere i den nevnte testen, og står blant annet for publiseringen av resultatene.

Selv om Motor fremstiller seg selv som et uavhengig medium som styres etter redaktørplakaten, kommer ingen utenom det faktum at Motor er NAFs medlemsblad, og Motor.no er bladets nettside. Motor utgis av NAF, og er en av NAFs viktigste kommunikasjonskanaler. Ferdig snakka!

Det skulle således tatt seg ut om bilbransjen begynte å distribuere medienes testresultater som den riktigste sannhet. I så tilfelle vil jeg råde bilbransjen til å velge sine sannhetsvitner med omhu.

For ikke alle resultater er verdt dopapiret det er skrevet på, uansett hvor lang rullen er.