Har du husket å melde deg på vårt nyhetsbrev?

(Elbil24): På godt norsk heter det adaptiv fartsholder, oversatt fra det engelske navnet Adaptive cruise control (ACC). En fartsholder sørger for at bilen holder konstant fart, mens en adaptiv fartshiolder sørger for at din bil holder konstant avstand til bilen foran. Det er behagelig og sikkert for deg som kjører, særlig når det er mye trafikk eller kø. Likevel er det en del som spør seg om denne teknologien er med på å gjøre køproblemet større, og endatil skape kø.

Kan bli tett på veiene til sommeren

Køstudie

Dan Work lot det ikke bli med grublingen og satte i gang en studie for å finne svaret. Eksperimentene ble gjort hos Vanderbilt School og Engineering, universitetet der han er ansatt som professor.

Fantomkø

Før vi hopper inn i forskningsprosjektet må vi si litt om hva slags kø det er snakk om. Køproblemet deles gjerne inn i ulike typer, alt etter hva som er årsaken. Køene vil snakker om her blir gjerne kalt fantomkøer. De har ingen utenforliggende årsak slik som dårlig føre, ulykker og lignende, og de oppstår gjerne når det er mye trafikk. Årsaken er nedbremsinger som forsterker seg bakover i rekken med biler.

Den perfekte sjåfør

Når det er tett trafikk vil en oppmerksom sjåfør følge med langt frem i køen, og vil klare å bremse og aksellerere helt i takt med bilen foran. En god fartsholder vil gjøre det samme.

–Da bremser bilen ned like mye som bilen foran, og den gjør det forsiktig, forklarer Work i denne videoen. En dårlig fartsholder bruker litt lenger tid på å registrere nedbremsingen, og må bremse ned mer enn bilen foran. Da blir konsekvensen at det oppstår køer.

- Svært mange gjør feil. Det skaper mer kø

Testen

Work og hans forskerteam gjorde eksperimentene i full skala med syv ulike biler fra to forskjellige produsenter. De simulerte ulike kjøreforhold med en ledebil foran, fulgt av testbilene med fartsholdere bak.

Testen ble gjort over en distanse på over 1600 kilometer, og resultatet ble det samme hver gang: Bilen bak bremset opp mer enn ledebilen, noe som er selve oppskriften på å skape kø.

I et annet eksperiment brukte teamet syv like biler, også med en ledebil foran. Når ledebilen nådde 80 kilometer i timen, bremset den ned og reduserte farten med 10 kilometer i timen. Da oppstod en dominoeffekt, og ved den syvende bilen droppet farten til under minimum av hva fartsholderen krevde for å fungere.

Formålet med forskningen har vært å motivere produsentene til å gjøre systemene bedre, fremhever forskerne. Fartsholdere blir stadig vanligere på biler, og i USA finnes det på 16 av de mest solgte bilmodellene. Forskerne har tro på at et slikt system kan designes slik at det minsker køproblemet, i tillegg til å være sikkert og behagelig for sjåføren.

Andre ferdigheter

Dagfinn Moe er seniorforsker innen atferds- og nevrovitenskap i Sintef, ved Avdeling for mobilitet og samfunnsøkonomi. Han forklarer at det kreves litt andre ferdigheter av bilførerne nå enn hva det gjorde tidligere.

–Før gikk det mer på rene kjøreferdigheter. Nå handler det vel så mye om å bruke de ulike førerstøttesystemene på riktig tid og sted, forklarer Moe. Seniorforskeren understreker også at sjåføren må sette seg inn i hvordan systemene virker. Da kan man gjøre justeringer slik at de virker best mulig.

Lei av bilkøer? Da har vi en god nyhet

Justere avstanden

–Fartsholder i kø er et godt eksempel, fortsetter Moe. Kjører du i kø med tre sekunders avstand på fartsholderen, vil systemet reagere sent. Da oppstår luker, og du bidrar til å forsterke køproblemet bakover.

For å motvirke dette er det lurt at sjåføren skrur litt på fartsholderen, og justerer ned avstanden til bilen foran.

Finnes det egne systemer for saktegående kø må de aktiveres. Kjøring vinterstid med varierende veggrep og mye snø er også kritisk. Føreren må vite om systemets begrensninger under forskjellige vær-, føre og trafikkforhold.

–Bilføreren må også vurdere å skru av støttesystemene hvis de skaper flere problemer enn de løser, avslutter Moe.