Fremtidens energikilder:

Fremtiden handler ikke bare om batterier

«- Ja takk, begge deler», sier Sintef, som mener at fremtiden også må inkludere biogass og hydrogen.

FREMTIDENS ENERGIKILDE: Hva skal drive elbilene i fremtiden, batterier eller hydrogen? Eller kanskje begge deler? Foto: NTB Scanpix
FREMTIDENS ENERGIKILDE: Hva skal drive elbilene i fremtiden, batterier eller hydrogen? Eller kanskje begge deler? Foto: NTB ScanpixVis mer

Kjære elbil-entusiast

Denne artikkelen er sponset av Elbil24 Pro-medlemmer.
Støtt Norges ledende nettavis for elbil.

Bli medlem

(Elbil24): Hvilken energikilde skal drive kjøretøyene våre i fremtiden?

Er det batterielektrisk drivstoff, som er dominerende blant nullutslipssbilene i dag? Eller er det hydrogen eller biogass?

Trolig alle tre, sier eksperter.

- Vi har nok energi

For å nå regjeringens nullutslippsmål i 2025 må stadig flere biler bytte fra fossile til elektriske biler. Men dersom en samlet norsk bilflåte på i underkant av 3 millioner biler skal over på batterielektriske biler, så vil vi få et kapasitetsproblem, sa Øyvind Leistad, markedsdirektør i Enova.

- Norge har en sikker energiforsyning, men den er sesongavhengig. Vi bruker mye på vinteren og lite på sommeren, og kraftforsyningen er omtrent det motsatte.

- Den nye utfordring nå, er at alle bruker strøm samtidig, omlag klokken 08 om morgenen og klokken 16 på ettermiddagen. Vårt energilagringssystem er bygget for å utligne sesongbaserte variasjoner, ikke tidspunktavhengige.

Alle kan ikke lade samtidig

Dersom alle i Norge i tillegg skulle hatt elbiler, så kunne dette blitt en stor utfordring for strømnettet, sier Leistad.

- Hvis alle personbiler i Norge skulle vært elbiler og disse skulle hurtigladet samtidig, så ville det vært fem ganger kapasiteten vi har. Men alle skal ikke lade akkurat samtidig.

Norge er verdensledende på fornybar energi, og energitilgangen fra eksempelvis vind og vannkraft er ikke problemet, sånn Enova ser det.

Problemet er at omstillingen til grønn energi tar både tid og krever risikofylte investeringer.

Økonomisk usikkerhet

For selv om det er elektrisitet som blir satset mest på akkurat nå, så er det ikke gitt at det er det vi vil se mest av i fremtiden.

- Vi bygger litt biogassanlegg der biogass har noe for seg. Vi utvikler noe infrastruktur for hydrogen, i håp om at det skal løsne. Og vi sikrer ladeinfrastruktur i kritiske utsatte områder, der kundegrunnlaget er for lite til å klare seg selv, forteller Leistad.

Samtidig vet man ikke hva som kommer til å slå an i fremtiden, og når det eventuelt vil skje. Og det medfører en usikkerhet i bransjen.

- Man må investere en del i infrastruktur og på parallelle ting i påvente av at noe skal skje. Det blir dyrt kapitalmessig, og du vet ikke når det blir selvfinansierende. Det må store utlegg til.

- Det blir en form for økonomisk usikkerhet, fordi man vet kanskje at det man driver med nå ikke fungerer, men man vet ikke hva som kommer til å fungere i fremtiden, sier markedsdirektøren.

Spiller på flere hester

Også Sintef mener vi må ha alle tre drivlinjer i hodet når vi tenker fremtidig. Markedsdirektør for bærekraftig energiteknologi, Steffen Møller-Holst, sier han tror det vil være behov for alle tre drivstofftyper i fremtiden, og at vi derfor ikke bare må satse på en.

- Vi må satse på alle tre drivstofftypene for å nå nullutslippsmålene i 2025, det nytter ikke å ha på skylapper og bare satse på batteri. Da kommer vi ikke i mål.

- Det vi må ha med oss i det store bildet, er den totale kostnaden. Det er konkurransedyktigheten til gitt drivlinje og et gitt drivstoff, sammen med infrastrukturen, som vil føre frem til ulike markedsandeler for ulike løsninger.

TRENGER ALLE TRE: Markedsdirektør for bærekraftig energiteknologi, Steffen Møller-Holst, sier både biogass, hydrogen og batterier vil trengs i fremtiden.
TRENGER ALLE TRE: Markedsdirektør for bærekraftig energiteknologi, Steffen Møller-Holst, sier både biogass, hydrogen og batterier vil trengs i fremtiden. Vis mer

Ikke nok med batterier

Heller ikke alle kjøretøy vil klare seg på kun batterier. Veitrafikken står for en tredel av det totale utslippet i Norge, men også fly- og båttrafikken skal over på grønn energi.

Det er mange faktorer som virker inn på aktualiteten til disse drivstoffene. Det er effektivitet, energitetthet, sikkerhet, tilgjengelighet utslipp og hvilke regler man må forholde seg til.

Når det gjelder biogass så er det en begrenset tilgjengelighet, forteller Møller-Holst.

- Biodrivstoff reduserer utslippet av metan i atmosfæren, men er en bergenset ressurs. i Norge produserer vi 2300 millioner liter biogass i året, mens forbruket er på 8000 millioner liter. Vi kan dermed dekke deler av transportsektoren der andre drivstoff ikke egner seg, men ikke alt.

Da gjenstår det batteri og hydrogen og Møller-Holst mener at vi må ha en felles satsing og utbygging av en felles infrastruktur.

- Det jeg syns er viktig, er at det er synergier mellom el og hydrogen og biogass. Oppgraderingen av nett for hurtigladere gir rom for å produsere hydrogen i perioder der det ikke er så mye pågang på laderne. Da ville du få en felles nedbetaling av infrastruktur.

Felles infrastruktur

- Det vi må ha med oss i det store bildet, er den totale kostnaden. Det er konkurransedyktigheten til gitt drivlinje og et gitt drivstoff, sammen med infrastrukturen, som vil føre frem til ulike markedsandeler for ulike løsninger.

Møller-Holst mener også at en felles utbygging vil kunne være mer bærekraftig for alle leddene involvert.

Vi mener det går for treigt med infrastrukturbygging. Man må bygge ut infrastruktur først, så kan markedet komme, og dette gjelder både både batteri og hydrogen. Vi savner en aktiv dialog og prosess for å få på plass bærekraftige forretningsmodeller. Man tjener ikke penger på dette i dag.