Har du husket å melde deg på vårt nyhetsbrev?

(Elbil24): Det er mye fokus på det grønne skiftet om dagen, og at fremtidens elbiler skal være mest mulig grønne gjennom hele livsløpet. I Norge kommer en stor del av strømmen fra fossefall, noe som gjør det mer miljøvennlig å kjøre med elbiler her til lands, enn i mange andre europeiske land.

Elbil24 Pro

Dette kan gjøre ladeboksen mange tusen kroner dyrere

Turbiner på havbunnen

Det finnes imidlertid flere måter å produsere «grønn strøm» på enn med vann- og vindkraft. I en øyegruppe vest for Bergen skjer for eksempel stadig mer av kraftproduksjonen ved hjelp av tidevannsturbiner som ligger på havbunnen utenfor kysten.

Vi snakker om Shetland, som nettopp har fått sin første hurtigladestasjon som er 100 prosent drevet av en slik tidevannsturbin, muligens verdens første i sitt slag.

Det er selskapet Nova Innovation som står bak løsningen, og tidevannsturbiner har allerede produsert strøm på øygruppen de siste fem årene.

Slik fungerer de

Turbinene er utstyrt med en rotor med blader på 8,5 meter som settes i bevegelse når vannstrømmen passerer dem. På denne måten oppnås en hastighet på 10 til 27 omdreininger i minuttet, takket være tidevannets forutsigbare bevegelser gjennom døgnet. Det er tilstrekkelig til at hver turbin genererer rundt 100 kW nominell effekt.

Systemet omtales som «plug and play» av produsenten, som hevder at turbinene både er enkle å frakte og monteres opp på kort tid. De kan dessuten installeres både i elvemunninger og store elver, i tillegg til på havbunnen.

Turbinene skal også enkelt kunne installeres i matriser, og dermed være i stand til å produsere strøm i stor skala. Levetiden på en turbin anslås til å være 20 år.

Og i motsetning til vindkraft: Turbinene krever ingen store inngrep i naturen. De er heller ikke til sjenanse for mennesker og dyr, hevder Nova Innovation.

Nå blir hele E6 «grønn»

Flere havarerte forsøk i Norge

Tidevannsturbiner er imidlertid ikke noe nytt. Ifølge Wikipedia ble det allerede i middelalderen benyttet tidevannsdrevne vannmøller, og tidevannskraftverk eksisterer allerede i en rekke land. De egner seg naturlig nok best i områder der tidevannsforskjellene er størst.

Også i Norge har vi hatt forsøk med tidevannskraftverk, og i Kvalsundet i Hammerfest ble det i 2001 installert turbiner i det trange Kvaløysundet, som sørget for en årsproduksjon på 0,7 GWh. Driften opphørte i 2008 av økonomiske årsaker.

Harstadselskapet Hydra Tidal hadde også store ambisjoner med «Morild 2», et flytende tidevannskraftverk som ble etablert i 2010 og som skulle være i stand til å generere 500 kW. Prosjektet ble sponset av Enova og Innovasjon Norge og kostet rundt 100 millioner kroner, men kom aldri ordentlig i drift. I 2015 ble kraftverket hugget opp.

- Utfordringen med nye energikilder er at kostnaden ofte er for høy når teknologien er umoden og man ikke har kommet opp i stor nok skala på anleggene, sier ansvarlig redaktør for Enerwe.no, Anders Brenna, til Elbil24.

Har tro på bølgekraft

Brenna trekker imidlertid fram bølgekraft som en annen havbasert løsning med stort potensiale. Her er det bevegelsene i overflaten som omsettes til elektrisk effekt.

Teknikken har blitt testet ut ved en rekke anledninger de senere årene, også i Norge, men foreløpig har ingenting ført til permanente installasjoner.

- Det lar seg fint gjøre å bygge bølgekraftverk nå, men man må bygge det solid nok til å tåle det verste uværet som kan ramme anlegget i løpet av levetiden. Hvis man ikke bygger det solid nok vil det rives i stykker når det er storm. Det har skjedd på pilotprosjekter tidligere, sier Brenna.

Han legger til at Sintef Energi og Sintef Ocean er involvert i et europeisk forskningsprosjekt på bølgekraft, og i European Energy Forum er de entusiastiske. Der tror de at bølgekraft kan klare å bli så bra at det kan levere 10 prosent av Europas strømbehov i 2050.

- Utfordringen er at det å bygge anleggene solide nok også gjør dem veldig mye dyrere. Her vil jeg tro at de finner ut av det etter hvert, og at de klarer å presse kostnadene ned når teknologien modnes og de får opp volumet, avslutter han.