Utbygging av hurtigladere:

- Staten bør støtte utbygging av hurtigladere

Høye avgifter til strømselskap er én av grunnene til at det ikke bygges flere ladere, sier bransjen.

TRENGER FLERE HURTIGLADERE: Ledeleverandørene Ionity og Fortum vil ha en ny prismodell på strøm fra strømselskaper. Mener det blir for dyrt å bygge ladestasjoner. Foto: Fred Magne Skillebæk
TRENGER FLERE HURTIGLADERE: Ledeleverandørene Ionity og Fortum vil ha en ny prismodell på strøm fra strømselskaper. Mener det blir for dyrt å bygge ladestasjoner. Foto: Fred Magne SkillebækVis mer

Denne artikkelen er sponset av Elbil24 PRO-medlemmer.

(Elbil24):

Denne uken fortalte Elbil24 at nær ni av ti elbilister har opplevd køer ved hurtigladestasjoner, ifølge ferske tall fra Norsk elbilforening.

De anslår at om lag 8000 nye hurtigladere må bygges innen 2025 for å ta unna det stadig økende antallet elbiler.

Så hvorfor bygges det ikke bare flere?

- For dyrt

Svaret er at det er for dyrt, i følge bransjen. Både den europeiske leverandøren Ionity, som nylig satte opp sine første lynladere i Norge, og Fortum, som er landets største leverandør av ladestasjoner, mener at avgiftsystemet i dag gjør det for dyrt.

På et seminar denne uken fortalte både Ionity og Fortum Charge and Drive hvilke utfordringer de ser.

De mener den største utfordringen for ladeleverandører i dag er tariffleien, som de mener er satt på feil grunnlag.

Strømselskapene henter ut den timen i løpet av en måned hvor ladestasjonen bruker mest strøm, og ganger opp dette med en sin tariffavgift.

På steder hvor det hele tiden er jevnt trykk på ladestasjonen, vil ikke dette være et problem.

Problemet oppstår på ladestasjoner som har veldig ujevnt trykk, forteller Jan Haugen Ihle, regiondirektør for Ionity i Nord-Europa.

- Spesielt på steder med lite trafikk er dette et problem. Hvis stasjonen eksempelvis har et stort trykk på søndager, men veldig lite resten av uken, må ladeoperatøren fremdeles betale som om det var fullt trykk hele uken.

- Bør endres

Ihle sammenlikner det med et telefonabonnement med fastpris.

- Betaler du 299,- i mnd for et abonnement, og ringer hele tiden, vil prisen fordele seg på alle samtalene, og prisen blir ikke urimelig. Men hvis du bare ringer fire samtaler i løpet av måneden blir disse samtalene svært kostbare.

Det samme vil gjelde for en ladestasjon. Derfor mener Ihle at det er behov for å få på plass en modell som tar hensyn til brukergrupper med svært varierende bruk.

- Vi trenger en tariff som kan håndtere bedrifter som har få kunder med et høyt forbruk. Forslag kan være en lavere jevn kostnad, eller halv pris fordi det høye forbruket skjer så sjeldent.

- Vi trenger et system som tar hensyn til de sjeldne toppene med forbruk.

Tilknytningsavgift

En annen utfordring kan være tilknytningsavgiften. Dette er en avgift som betales strømselskapet for å knytte seg til det eksisterende nettet.

Hvis det er nok strøm til å også drifte en ladestasjon, er denne avgiften som oftest overkommelig. Men på steder hvor det enten ikke er lagt opp strømkabler, eller anlegget må oppgraderes, kan dette bli svært kostbart.

For også arealet er en viktig faktor, ladestasjonene tar stor plass, og ofte vil man også kunne tilby noe til de ladende mens de venter, i form av en kafé eller liknende.

Ihle har vært borti lokasjoner som passet godt til å huse en ladestasjon, men hvor det ble for dyrt å opprette noe, og på disse stedene kunne han ønsket seg en statlig støtte.

- Normale tilknytningsavgifter er helt overkommelige for de fleste. Men dersom prisen blir ekstraordinær, så burde staten komme på banen og støtte ladeoperatøren med en del av avgiften, så prosjektet er mulig å realisere.

- Alternativet er at det blir for dyrt for operatøren, som da velger å skrinlegge prosjektet.

Får støtte

Ladeleverandørene får støtte av en rapport fra Norsk elbilforening som har sett på hva som må til for å få en god nok ladeinfrastruktur de neste årene.

På bakgrunn av tall fra transportøkonomisk institutt(TØI) anslår de at det finnes 1,2 millioner elektriske vare- og personbiler i 2025. Da trengs det en kraftig satsing på hurtiglading, mener de.

I sin rapport fremhever de blant annet følgende:

  • Det bør bygges én ladepark med 50 hurtigladere per 150 km hovedvei.
  • Det må bygges minst én hurtigladestasjon per 50 km fylkesvei.
  • Tariffsystemet må endres slik at det blir kommersielt lønnsomt å tilby hurtiglading i hele landet.
  • Det må tilrettelegges med statlige insentiver i tilfeller der annleggsbidrag fører til uforholdsmessig høye kostnader for aktørene.

Rapporten ble overlever til Samferdselsdepartementet tidligere i uken.

Departementet jobber nemlig for tiden med en plan for infrastruktur for alternativt drivstoff. Når planen blir klar, er imidlertid uklart.

- Trenger statlig støtte

Ihle mener det nå er på tide at staten kommer på banen for å tilrettelegge for den store økningen av elbiler som er ventet.

- En infrastruktur må på plass i takt med utskiftningen av bilflåten, og foreløpig gjør ikke staten nok. Gode prosjekter blir skrinlagt fordi de mangler økonomisk støtte.

Han mener at all den tid staten gir støtte til å drive bensinstasjoner, så bør de også gjøre det samme for ladestajoner.

- Det er ganske lite støtte som skal til, mindre enn hva en tunell koster for eksempel. Det som trengs er bare småpenger i den store sammenhengen, sier Ihle.