Prøv et pro-medlemskap for bare 1 krone første måneden og få tilgang til de viktigste sakene og en rekke medlemsfordeler

(Elbil24): Når farten øker, øker også forbruket. Det er noe alle bileiere vet. Særlig hvis aerodynamikk ikke akkurat stod øverst på prioriteringslista da bilene ble designet på tegnebrettet, fyker forbruket i været når man passerer 80 km/t.

Mindre motstand = Mindre forbruk

Men hva betyr egentlig aerodynamikk? Store Norske leksikon forklarer aerodynamikk som læren om luftens bevegelser og de krefter legemer utsettes for når de beveger seg gjennom luft, eller luft strømmer rundt dem.

God aerodynamikk handler altså i stor grad om å redusere luftmotstanden, og av gode årsaker. Når du går i kraftig motvind, vet du at du må bruke ekstra krefter for å bevege deg framover. Du vet også at hvis du krøker deg sammen, blir det lettere, fordi luftmotstanden minsker.

Slik er det også med kjøretøy. Mindre luftmotstand betyr mindre behov for å bruke krefter til framdrift, som igjen betyr lavere forbruk av energi. Og jo høyere hastigheten er, desto større rolle spiller naturligvis bilens utforming.

Elbil24 Pro

Skoda Enyaq Coupé RS iV møter Ford Mustang Mach-E GT i heftig duell

Viktigere enn noensinne

Den siste tiden har det blitt økt fokus på å gjøre bilene mer energieffektive, blant annet ved hjelp av mer aerodynamiske utforming av karosseriet. Mange steder i verden er det energimangel, og hvis en aerodynamisk utforming for eksempel kan få elbilen til å gå litt lenger mellom hver gang den må puttes i stikkontakten for å lade, jo bedre er det - både for energisituasjonen generelt og for lommeboka til eieren.

Det er for øvrig ikke første gang dette skjer. På 30-tallet opplevde verden kraftig økning i oljeprisene, og de høyreiste «Bestemor Duck»-bilene fra 20-tallet ble raskt erstattet av langt mer strømlinjeformede biler. Det gjorde ikke bare noe med forbruket, designmessig var de fleste enige om at bilene ble langt penere.

På begynnelsen av 70-tallet ble det igjen større fokus på aerodynamikken i bilbransjen, mye takket være nye oljekriser. Og nå ble plutselig luftmotstandskoeffisenten (cd) en viktig del av spesifikasjonene på nye biler.

Luftmotstandskoeffisient, eller «drag coefficient» på engelsk, er altså en målemetode som er tett knyttet til hvor flinke designerne har vært til å tenke aerodynamikk under utformingen.

Skal klare 160 mil på én lading

De mest - og minst - aerodynamiske elbilene

Mercedes-Benz har det siste året tatt en ledende posisjon på dette området. Ikke bare har de nå de to elbilene i markedet med lavest luftmotstandskoeffisient (0,20 cd), de har også utviklet prototypen Vision EQXX som reduserer koeffisienten til 0,17.

- Skulle vi ha bygd noe som var mer aerodynamisk, hadde vi måttet bygge en rakett. Men vi ville at den skulle se ut som en bil, sa Mercedes-ingeniør Malte Sievers til Elbil24 da vi fikk prøvekjøre Vision EQXX tidligere i sommer.

Men når det gjelder biler som er i produksjon, er det ikke sikkert at de får beholde ledelsen så lenge. Lightyear One, en elbilnyhet som ble annonsert allerede i 2019, vil få en cd på 0,19.

Den lave luftmotstanden, samt utstrakt bruk av lette materialer, delvis tildekkede bakhjul og solcelletak, skal kunne gi bilen 100 mil rekkevidde når bilen kommer i produksjon. Det skal ifølge selskapet skje i november.

Tesla Model S er også høyt oppe på lista, med sin luftmotstandskoeffisient på 0,21 cd. Nyhetene Ioniq 6 fra Hyundai og ET7 fra Nio, byr på den samme.

I videoen under kan du se hvordan Hyundais designsjef forklarer de aerodynamiske grepene de har tatt da de tegnet Ioniq 6. Her er det ingenting som er overlatt til tilfeldighetene.

Men det finnes populære elbiler med langt høyere cd, ikke minst Kia Soul EV, som er blant tidenes mest solgte elbiler i Norge. Den har et karakteristisk design som er langt mer boksaktig enn de dråpeformede bilene på motsatt side av skalaen, og byr på en cd på 0,35.

Også nykommeren Hongqi E-HS9, en stor og ruvende SUV, havner langt ned på lista med sin cd på 0,35.